Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!
Faen, som jeg ser ut. Lårene, armene og ryggen er dekket med enorme blåmerker. Jeg har hatt akkurat de samme blåmerkene før, alikevel får jeg de gladelig igjen. Det blir definitivt ikke noen tur til badeland med ungene denne uka, slik som jeg ser ut.
I bakgrunnen spilles Killing in the name of, og jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å begynne. Vi er i utdrikningslag, og skal spille paintball. Det er utrolig morsomt, og adrenalinet begynner å spre seg i kroppen. Jeg vet ikke helt hvorfor denne følelsen kommer av tanken på springe rundt som en idiot og leke krig. Egentlig ikke en følelse jeg vil vedkjenne, ettersom jeg jeg hater våpen og krig. Herregud, ungene mine får ikke eie en liten lekepistol engang. Enda går jeg mer en gjerne gjennom dette, til tross for at jeg ser ut som et fargekart på kroppen etterpå.
Fordelen er at jeg får ut aggreasjon i form av gummikuler, og mannen får en kone som er rolig og balansert.
Æsj, jeg er så rastløs for tiden. Har bare lyst til å gjøre alt, men vet egentlig ikke hva jeg vil gjøre. Hele helga har jeg fartet og vært sosial både fredag og lørdag. Akkurat nå kjenner jeg at jeg vil finne på noe, men er sliten og orker ikke noe. ergo blir jeg enda mer rastløs.
Neste helg skal jeg også jeg også farte litt. Da blir det Stavanger-tur, og jeg grugleder meg. Egentlig gleder jeg meg mest. Da skal jeg på treff med 15 nettvenner. Noen har jeg truffet, noen har jeg ikke truffet, noen føler jeg at jeg kjenner og noen føler jeg at jeg ikke kjenner det hele tatt. Uansett, disse menneskene skal jeg tilbringe hele helga sammen med.
Der hadde jeg klart å putte i meg eske sukkerfri mentos. O’lykke.
Under min sykdomsperiode har jeg sett masse på Greys, til tross for at jeg også har hatt syke barn hjemme. Mulig de har blitt neglisjert en smule, men de overlever.
Uansett, sesong 2 avsluttet akkurat, og så ble vi bedt om å vente til høsten for å se fortsettelsen. Hva er det for noe, liksom?! Seriøst!
Så jeg lastet ned 16 epioder av sesong 3, og disse har underholdt meg mens jeg har vært syk. Nå er det liksom slutt, og jeg er like langt. Dessuten var det ulidelig spennende da jeg akkurat avsluttet episode 16.
At man aldri skal bli fornøyd.
Ordentlig tante for aller første gang, det ble jeg i går. Min kjære lillsøster fikk en liten gutt, som skal hete Fillip. Det blir så spennende for de, og jeg kjenner at jeg misunner de litt den følelsen av å nettopp ha blit tre. Det er en deilig tid, selv om jeg antageligvis har fortrengt usikkerheten og det skumle over å ha fått ansvaret for et lite og nytt liv.
Som mor til tre er man liksom så satt og alt går på rutiner. Man føler seg som verdensmester når det gjelder morsrollen. Det er jeg selvsagt ikke, selv om jeg gleder meg til min kjære lillesøster skal komme til meg for å få råd om morsrollen.
Gud, tenk så gammel jeg skal føle meg da.
Det har jeg fått. Jeg har ligget strak ut i sengen, og hatt feber som stort sett har vært over 40, morgen som kveld. Nå går jeg på antibiotika, og forventer og bli bedre snart. Det tror jeg nemlig mannen min også forventer. De første to dagene var han veldig tolerant og hjelpsom, men nå merke jeg liksom at det ikke er helt den samme entusiasmen over at jeg holder sengen. “Skal du ikke ta deg en dusj snart, når har du tenkt å være litt sammen med barna, synes du ikke det er rart at medisinen ikke virker bedre nå”.
Jaja, i dag føler jeg meg faktisk bittelitt bedre. Om det er fordi jeg har fått tak i noen episoder av Grey’s anatomy sesong 3, er ikke godt og si. Hovedsaken er i alle fall at jeg har fått dusjet, og kommet meg litt opp på bena.
Plutselig slo det meg at jeg hadde en blogg. Ikke det at jeg har forpliktet meg til noe, men det ser liksom så kjipt ut når den bare står der, uten nye ord.
Vel, uansett. Tiden flyr, og jeg er i full gang med og gjennomføre et av målene jeg hadde satt meg. Mannen hadde sikkert hoppet i taket om det gjaldt å ha mer sex, men jeg fant faktisk ut at med å trene på helsestudio forbrant jeg flest kalorier. Dermed er det der energien går om dagene.
Hadde jeg som mål å holde bloggen oppdatert? Det burde uansett vært et mål, og jeg skal herved skjerpe meg.
Nå skal uansett helgen nytes til det ytterste….
Da var enda en helg over. Jeg sitter igjen med litt forskjellige følelser etter den. Mamma og pappa har vært på besøk, så det har vært stille og rolig. Jeg har fått sovet lenge både lørdag og søndag, og det er selvsagt alltid like fantastisk. Å sove er i grunnen noe av det aller beste jeg gjør. Spesielt når man våkner, og man vet at man bare kan lukke øynene og sove videre. Himmelsk!
Lørdag var jeg i gang med målet mitt om et nytt og bedre liv med trening. En utrolig deilig økt med styrketrening, og i dag verker det de fleste plassene. Nå må jeg bare være flink og følge opp dette.
Jaja, hva mer kan man si? En kjedelig helg uten festligheter, men dog utrolig deilig og hente krefter til en ny uke.
Til min store glede har jeg oppdaget et nytt band. Utrolig herlig musikk.
Det startet med at jeg så reklamen for filmen Andre omgang på tv, og hørte en kort snutt av en fengende sang. Da var det bare og google løs, men helt håpløs satt jeg igjen med ingen treff. Etter å ha forhørt meg litt rundt, satte jeg en nettvenn på saken. Hun har overanturlige evner når det kommer til nettsøk, og finner nok det meste. Vel, hun kunne i alle fall fortelle meg at sangen het Wishbone og gruppa het Architecture in Helsinki.
Her kommer en smakebit av den nye favorittgruppa mi, dog ikke Wishbone.
Jeg var forberedt på dårlig humør i dag. Det er tross alt mandag i dag, og jeg må innrømme at jeg stresset litt for mye i morges, selv om planen var å ikke stresse denne uke. Ikke like greit å roe ned tempoet når man har tre elleville guttebarn som skal avleveres her og der, og man begynner på jobb halv åtte.
Vel, uansett føler jeg meg ganske lykkelig i dag, til tross for at det er mandag. Jeg er ferdig på jobb, og jeg har huset for meg selv noen små timer før unger og mann kommer. Disse timene skal brukes til å ta et bad, lage middag og høre på høy musikk. Og for å komme i enda bedre humør passer No Rain med Blind Melon ypperlig. Den får meg alltid i godt humør.
